Omskjæring av gutter - Hvorfor det?
- De skar, skrapte og sydde igjen ytre kjønnslepper
➡ ♥♥♥ Link: Omskjæring av jenter hvorfor
➡ ♥♥♥ Link: http://dating18plus.ru/Keri2000
Du kommer til å merke en smerte i penis da du reiser deg opp etter å ha ligget på ryggen. Slik må jentene ligge i flere uker.
Det er ingen grunn til å forandre på kjønnsorganene til friske jenter. Det er innført lovforbud i de fleste land der praksisen har sine røtter, selv om det generelt har blitt lite implementert. Det var også ofte de som laget mat og bisto på andre måter ved bryllup. Kvinner aksepterer ganske drastiske inngrep i kroppene sine for å tilpasse seg kulturelle og sosiale forventninger.
De mest leste artiklene i SML: - Og du får også noen aloe vera kluter du kan ha på penis på dagtid.
Det kalles også kvinnelig omskjæring, et begrep som ofte oppleves som mindre støtende. Myndigheter og forskere som studerer helsekonsekvenser av praksisen bruker som regel kjønnslemlestelse. Dette er for å skille det fra mannlig der man «skjærer rundt», altså fjerner forhuden av penis. Kjønnslemlestelse er forbudt i Norge. Praksisen strider også mot og , artikkel 24. Vanligvis utføres inngrepet på jenter før fylte 15 år, men det kan også skje senere. Konkrete helserisiko skilles gjerne mellom akutte og langvarige, som kan være kroniske eller oppstå senere i livet. Graden av helseskade og risiko er blant annet avhengig av hvor omfattende inngrepet er og omstendighetene rundt inngrepet. Akutte komplikasjoner inkluderer blant annet smerte, sjokk, hevelse, , forblødning og død. Sekundære komplikasjoner omfatter blant annet økt risiko for , og. Lovverk i Norge Norge vedtok i 1995 å iverksette en egen lov mot kjønnslemlestelse, Lov om forbud mot kjønnslemlestelse. Denne trådte i kraft i 1996 og forbyr alle typer av kjønnslemlestelse. Loven har blitt forsterket to ganger, først ved innføringen av avvergeplikt for offentlig ansatte i 2004, senere ved øking av strafferammen i 2010. Alle former for kjønnslemlestelse av jenter og kvinner er straffbart etter lovens § 1. Straffen er fengsel inntil 4 år, men inntil 8 år dersom inngrepet medfører sykdom eller arbeidsudyktiget som varer over 2 uker, eller uhelbredelig lyte, feil eller skade. Dersom inngrepet medfører død eller betydelig skade på legeme eller helbred, er straffen fengsel inntil 10 år. Loven omfatter alle som utfører kjønnslemlestelse, også helsepersonell. Det er like straffbart å hjelpe til medvirke til at kjønnslemlestelse blir utført. Lovens § 2 påbyr også en rekke offentlig og private ansatte å forsøke å avverge at kjønnslemlestelse får skje, omtalt som avvergelsesplikten. Når disse får kunnskap om at noen kan bli kjønnslemlestet, har de en lovbestemt plikt til å avverge at lemlestelsen blir gjennomført, for eksempel ved å melde fra til barnevernstjenesten eller politi. Denne plikten går foran vanlig taushetsplikt. Utbredelsen her varierer fra 1 til 98 %. Fra finnes ingen offentlig statistikk. Innad i de ulike landene varierer utbredelse med etnisk tilhørighet og bosted. Det vil si at det i samme land kan være høy utbredelse i noen etniske grupper, og nesten ingenting i andre grupper. Samtidig har bosted betydning, slik at praksisen kan variere innenfor samme etniske gruppe etter bosted. Det er innført lovforbud i de fleste land der praksisen har sine røtter, selv om det generelt har blitt lite implementert. Forekomst i de enkelte land Oversikt over forekomst av kjønnslemlestelse i land der det finnes nasjonal statistikk over omfang. Tallet i parentes referer til det året siste undersøkelse ble gjort. De sosiale begrunnelsene er sentrale. Generelt kan man si at jenter blir kjønnslemlestet fordi det er en sosial norm; det er noe alle gjør, og som alltid har blitt gjort. Kulturelle begrunnelser varierer, men et utbredt underliggende motiv er forestillinger og verdier knyttet til kvinners seksualitet. En vanlig påstand er at inngrepet demper kvinners seksuelle drifter slik at de oppfører seg seksuelt anstendig. Andre begrunnelser er knyttet til religion, forestillinger om renhet, estetikk og helse, samt en forventning om at smerten herder dem for livets prøvelser. Historisk opprinnelse Forskere er ikke sikre på hvor, når eller hvorfor praksisen oppsto historisk. Det er derfor rimelig å tro at noen av dagens praktiserende grupper kan ha fått sin påvirkning herfra. I mange land startet arbeidet tidlig på 1900-tallet, ofte drevet av kirker og kolonimaktene, blant annet i Egypt, Sudan og Kenya. Disse initiativene hadde derimot liten suksess. Fra 1970-80 tallet ble internasjonale organisasjoner engasjert. Afrikanske kvinnelige aktivister har også vært engasjert fra tidlig 1960-tallet og utover. Blant de første var blant annet i Senegal, i Egypt, Olayinka Koso-Thomas i Sierra Leone og Keita i Mali. Siden 1980-tallet har også en lang rekke lokale, nasjonale og internasjonale frivillige organisasjoner engasjert seg i arbeidet. Utvikling i dag I mange land går utbredelsen ned. I tillegg ser man ofte noe mindre utbredelse i byer og blant dem med høyere utdannelse. I noen få land er det derimot motsatt. Informasjonen blir gitt av flere instanser: blant annet i flyktningeleiren, i mottak, i intervju med politiet og utlendingsmyndighetene, ved helsestasjoner, skoler og andre kvalifiseringstilbud. Det finnes flere veiledere og annet informasjonsmateriell offentlig ansatte kan støtte seg på i arbeidet. Det finnes også tilskudd hvert år der frivillige organisasjoner kan søke støtte til tiltak mot praksisen. Boulder, Colorado, Lynne Rienner: 253-282. Kulturens makt: kvinnelig omskjæring som tradisjon og tabu, Høyskoleforlag. Global strategy to stop health care providers from performing female genital mutilation. Male complications of female genital mutilation. Social Science and Medicine, 53:1455—1460. Report from Norwegian knowledge Centre for the Health Services. Campbell Systematic Reviews 9, 2012. The female circumcision controversy: an anthropological perspective. Pittsburgh, University of Pennsylvania Press. Transcultural Bodies: female genital cutting in global context. Smerte påført i kulturens navn: omskårede kvinners erfaringer I eksil. I Grimen og Ingstad red Kulturelle perspektiver på sykdom og helse. Interpreting signs of female genital mutilation within a risky legal framework. International Journal of Law, Policy and the Family. Obstetrics and Gynecology International, 2013 467028 , 1-10.